FataMorgana

Så har det altså skjedd. Selv om jeg regnet meg ferdig som SU'er, har jeg i kveld blitt valgt til Leder av mitt lokale SU-lag!
Jaja, jeg holder jo aldersgrensa i fem år til, så hvorfor ikke?

Dette begynte egentlig for en drøy måned siden, da en gjeng ungdommer i Namsos, i ett halv-desperat forsøk på å prøve å hjelpe Kåre Aalberg til ordfører-stolen, dannet Namsos SU en uke før valget. Etter at det verste ståket la seg etter valget, og oppdraget om å gjøre Kåre Aalberg misslyktes fikk gjengen bak - som intill da hadde handlet mer eller mindre på autopilot - plutselig tid til å tenke.

De kom frem til at de strengt tatt burde ha samme politiske nedslagsfelt som det samkommunale samarbeidet Namsos er en del av. Ergo mått Overhalla, Fosnes og Namdalseid innlemmes i laget under navnet Midtre Namdal SU. Og egentlig var det først her jeg virkelig kom inn i bildet, som Overhallas eneste registerte SU-medlem. Jeg hadde stilt opp på samtlige Valgtorg i Namdalen, og således gjort meg kjent med gjengen i Namsos SU til en slik grad at jeg var "adoptert" av dem og dermed på sett og vis regnet som en del av Namsos SU.

Nå, derimot, skulle altså Overhalla innlemmes i det "nye" lokallaget, og det var en selvfølge at jeg skulle være med. Lederen av Namsos SU hadde av utenforståedne omstendighet sagt nei til å ha noen som helst verv i det nye styret, og foreslo meg som hans "etterfølger." Siden jeg jo helt siden Utøya hadde jobbet for å få opp aktivitetsnivået i hele fylket, og SU-hjertet i meg på sett og vis dermed hadde begynt å slå igjen, kunne jeg jo egentlig ikke si annet enn "ja."
Og slik ble det!

Så får vi se da, om jeg er flinkere til å skjøte dette ledervervet, enn jeg er med mitt andre politiske lederverv...
Det vil helst gå godt, var det ikke det Kongen sa til Max Manus i sin tid?

Så samles vi på Valen
Seieren vet vi at vi får
Og Internasjonalen skal få sin folkevår!

Oppdatering 03.10.11: Det ble ett kort eventyr - 1. Novmeber var det nemlig slutt for Midtre Namdal SU. I hvert fall i sin opprinnelige form. Men, jeg jobber med å få det opp å gå igjen, i en litt annen form.

Jeg fant til slutt ut at jeg også måtte blogge litt om det foreståedne Ledervalget i partiet og kandidatene til dette vervet.

Det er nå kjent at også den tredje forhåndskandidaten - og den største favoritten - til ledervervet, Audun Lysbakken kaster seg inn i kampen mot Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell om å ta over partiet etter Kristin Halvorsen.

Spørsmålet er da: Bør vi som partimedlemmer si oss fornøyd med "utvalget" nå? Vi har begge partiets Nestledere, samt en tidligere SU-leder - og alle tre er tilfeldigvis vestledninger og menn. Alle tre er dessuten realtivt unge (politisk sett) og har begresnet yrkeserfaring utenfor politikken.

Når vi nå veit alt dette - er det da bra nok? Skylder vi ikke både oss selv og partiet å tenke ordentlig igjennom hvilke ressurser som finnes i partiet?
Lysbakken nevner at han støtter opp om uravstemning for at det på den måten skla bli mer fokus på politikk enn på person. Det er for så vidt ett helt legitimt syn som jeg absolutt kan si meg enig i (selv om jeg er i tvil om hvorvidt uravstemning er rett vei å gå), men starter vi ikke da i feil ende?

Jeg mener, hvis det er politikken vi ønsker skal fremheves - og det må den jo, vi trenger å bygge opp partiets politiske profil helt på nytt igjen hvis vi skal fenge velgerne - bør vi ikke da først finne ut hvilken politkk vi ønsker at partiet skal føre, for deretter å se på hvilke personer i partiet som innehar den ønskede profilenm og kvlitetene til å fronte denne politikken, finne ut hvem av disse som er villig til å bli leder - og deretter velge ny leder utifra det?

Solhjell og Lysbakken er partiets nestledere, og dermed de som er hierakiskt nærmest å ta over, det er greit. Men, er de virkelig de beste kandidatene?

Jeg har helt siden jeg hørte Kristin si at hun trekker seg (ja, faktisk litt før det også) helt og holdent gått inn for Audun som ny leder, fordi han for meg har fremstått som den eneste reelle kandidaten av de tre nevnte. Men i det siste har jeg likevel begynt å tenke litt nøyere over saken, og ett navn til har til stadighet dukket opp i hodet mitt som ett godt alternativ:

Heidi Sørensen

Tidligere SV-leder og nåværende statsråd Erik Solheim har uttalt at han mener SV bør satse mer på miljøet. Gjerne for meg, og i så fall er Sørensen absolutt ett navn som bør bli vurdert. Heidi er Nord-Trønder (uten at det er tillagt betydning fra min side i det hele tatt - æresord), tidligere leder av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet (Posisjoner som de seneste årene for øvrig har vært nærmest monopolisert av folk med SV-tilknytning), er i politisk sammenheng fortsatt ung, omgjengelig, godt likt både innad og utad av partiet og har godt mediatekke.Heidi er også kvinne, noe jeg faktisk syns bør være i ett poeng siden kandidaten-poolen så langt er meget maskulin. En oppsummering av hennes øvrige verv og komite-medlemskap kan leses her.

Men jeg gir meg ikke der. Jeg er som kjent Likestillingspolitisk leder i Nord-Trøndelag SV, og er således forståelig nok opptatt av mangfold, likeverd og respekt for alle mennesker uavhengig av hvilke forutsetninger hver enkelt måtte ha. Dermed er det to navn til jeg ønsker å trekke frem spesielt blant alle de gode folkene som utgjør partiet SV.

Karin Andersen

For de av dere som har lest bloggen min en stund (helt siden den ble en mer politisk rett blogg), er det ingen hemmlighet at jeg og Fru Andersen har mange av de samme hjertesakene, og at jeg dermed har stor sans for Stortingsrepresentanten fra Hedmark. Karin har et genuint engasjemnet for de "Svake" gruppene i samfunnet, og skal SUs (Og Audun Lysbakkens) drøm om ett sosialistisk folkeparti der alle skal med (Hører dere, AP?), ser jeg få kandidater bedre egnet til å lede ett slikt prosjekt enn nettopp Karin Andersen (Neida, jeg har ikke glmet at Lysbakken for tiden er Barne- , Likestillings- og Inkluderingsminister). Hun har også en god og solid yrkeserfaring utenfor politikkens verden, og er i likhet med Sørensen godt likt både i og utenfor partiet, er omgjengelig og har godt mediatekke. Kristin Halvorsen sa riktignok at hun gikk av for å overalte roret til yngre krefter, og Karin er åtte eldre enn Kristin. Men jeg syns ikke det skal være ett problem hvis vi bestemmer oss for å legge oss på en passende politisk profil. Som med Sørensen kan man lese en oppsummering av Andersens offentlige verv og komite-medlemskap her

Jeg nevnte at jeg har en kandidat til jeg vil trekke frem, men før jeg gjør det vil jeg bare få understreke at dette blir gjort først og fremst av begrensningshensyn. Det finnes nemlig (Minst) ett par navn til jeg gjerne kunne tenkt meg å foreslå, men da ville blogginnlegget fort blitt langt og i tillegg vil det gjøre det mer komplisert for dere lesere å klare å orientere dere om hva jeg mener (Det hører med til historien at disse kandidaten også blir holdt tilbake rett og selett fordi jeg tror de vil være så kontroversielle at jeg ikke helt tør å lansere dem, men det trenger dere ikke å legge vekt på.) Derfor blir da sistemann (og ja, denne gangen er det faktisk en mann) jeg trekker frem

Akhtar Chaudry

Pakistanske Chaudry, som flyttet til Norge i 1982, er allerede historisk i norsk politikk som det første medlem av Stortingets Presidentskap med minioritetsbakgrunn. Akhtar blir selvsagt ofte brukt som talsperson nettopp i minoritetssaker, men er tross alt utdannet jurist og medlem av Stortingets Justiskomite. Han er regnet som en av landets 10 mest innflytelsesrike fremmedkulturelle og har naturlignok en høy stjerne ikke bare i den pakistanske miljøet i Norge, men i hele innvandrermiljøet - nettopp dette kan vise seg å være ett viktig trumfkort i Lederdebatten, da det garantert vil gi SV (enda) større oppsluttning blandt landets 600.000 innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn. I tillegg er Akhtar, i likhet med Heidi og Karin, en omgjengelig og godt likt person både innad og utad, og den av de tre som kanskje har aller, aller best mediatekke. Han er riktignok ikke mer enn ett år yngre enn Kristin, men igjen bør alder være uvesentlig - det viktigste er at SV bør være partiet som får landets første partileder med minoritetsbakgrunn, og at Akhtar oppfyller alle krav til rollen. I likhet med Karin har han også en lang, god og solid yrkesbakrunn utenfor politikken. Chaudrys verv og offentlige komitemedlemskap kan du lese en oppsumering av her.

Så, det var mine tanker om - og fremste kandidater til - ledervalget i SV. Jeg håper at de av dere som har tatt dere tid til å lese dem har reflektert over det jeg har skrevet, og at de av dere som har stemmerett i valget (les: Medlemskap i SV) har tenkt godt over om dere er fornøyd med de kandidatene og forslag til valgprosess som foreligger, eller om dere kanskje ønsker dere litt mer mangfold - på alle måter.
(Alle bilder er lånt fra Stortingets hjemmesider)

Etter storsuksessen Opp av Sofaen ifm. Stortingsvalget for to år siden, er SV nå tilbake med en ny nettkampanje, denne gangen skreddersydd for kommunevalgkampen - nemlig svnorgerundt.no

I denne kampanjen får du selvsagt ett gjensyn med sjefen sjøl, Kristin Halvorsen, men i tillegg vil du også få møte Nestlederne - Parlamantarisk Leder Bård Vegard Solhjell og BLI-minister Audun Lysbakken - samt Perlamentarisk nestleder Inga Marte Thorkildsen.

De reiser landet rundt i en en campingbil, stopper i hver eneste kommune og gleders til å høre hva nettopp DU mener er viktig der du bor. Kanskje ikke fullt så nyskapende som for to år siden, men likevel vel verdt å sjekke ut.

Så hva venter du egentlig på?

Fortell denne gjengen hva som er
viktig for deg i din kommune.


PS! Du er fortsatt mer enn velkommen til å legge inn en kommentar i innlegget under her, tross alt er det på den måten jeg best kan fortelle deg hvorfor SV er et godt alternativ 12. September.

Kunnskapsminsiter Kristin Halvorsen lanserte i dag Kampanjen Jeg skal si ifra, hvor hun oppforder alle sammfunnsengasjerte til å fakitsk si ifra og ta til motmæle mot alle nettdebattanter som baserer seg på å være userisøe og/eller spre falske rykter omkring politiske temaer.

Jeg skal innrømme at jeg - utenfor denne bloggen - ikke alltid har vært like flink, selv om jeg har prøvd å bli flinkere i det siste. Alt for mange ganger har jeg tenkt at "nei, jeg gidder ikke. Det er ikke verdt det uansett."
MEN, det skal jeg slutte å gjøre fra nå.

Faktisk skal jeg gå så langt som å utfordre DEG, kjære leser, i og passe på at jeg faktisk gjør jobben min. For å gjøre det enkelt for deg skal jeg begresne ansvarsområdet ditt til denne bloggen, men her er det til gjengjeld fritt fram - Under dette innlegget - i kommentatorfeltet - er det carthe blance på å skrive all den userisøse og løgnaktige politiske svadaen du kommer på, og jeg forpilkter meg til å betrakte og benhandle en hver kommentar alvorlig og seriøst - og å svare på den. Det eneste jeg ikke vil akspetere er personangrep og undødvendig sterk språkbruk (Bannskap og den type ting). For håpentlig vis vil dette sørge for at jeg også blir flinkere til å si ifra andre steder på nettet.

Er reglene forstått? Kjør Debatt!

«Det er ei utfordring for det fleirkulturelle samfunnet at det finst menneske med sterke fordommar. Det er ei utfordring for det fleirkulturelle samfunnet at folk ikkje klarar å ta inn over seg forskjellen mellom dei ulike kulturane, og såleis vel å lita på overforenkla forklaringar og stigmatiserande merkelappar. Det er berre gjennom dialog ein kan forsøka å motverka desse haldningane ein eventuelt er negativ til, og det er berre slik ein kan komma til ei felles forståing som gagnar fellesskapet og sameksistensen.» 

Det ovenforståedne er hentet fra essayet Kulturmøte og kulturkonfliktar, skrevet i 2009. Dette essayet brukes i dag av det norske skoleverket som eksempel på en absolutt toppbesvarelse i norskfaget. Essayet ble forfattet av Tore Eikeland.

I dag, en uke etter at han og nesten 80 andre (mer eller mindre) unge mennesker ble røvet fra oss så alt for tidlig på en ufattelig brutal og meningsløs måte av en iskald og hensynsløs feiging (hvis navn ikke fortjener å bli verken nvent eller husket), ser vi hvor skremmende aktuell og treffsikker teksten hans var!

Det er derfor det er så godt å høre Statsminister Jens Stoltenberg gjentatte ganger si at skal møte angrepet med mer demokrati og åpenhet. Og det er godt å registerer at det norske folk ser ut til å tatt ordene til følge - og er mer inkluderende, imøtekommende, solidariske og medmennesklige enn kanskje noen gang tidligere. For, som Stine Renate Håheims siterte sin gode venn:

Hvis én mann kan skape så mye hat, kan man bare forestille seg hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen!

Hat avler kun nytt hat, og vold avler vold. Derfor er det viktig at nasjonen nå fortsetter å bevare det samholdet vi har vist den siste uken, og at vi gjør alt vi kan for at Norge virkelig skal vise som ett land som ikke lar seg kue. Vi gjorde ikke det i 1940, og vi gjør det heller ikke nå. Rød Ungdoms leder Iver Aastebøl sa det på følgedne måte:

"Hatet skal møtes med sterkere samhold. Volden skal møtes med mer frihet. Ofrene for tragedien skal hedres gjennom et samfunn så langt unna det gjerningsmannen ønsket seg som overhode mulig. Fortiden kan vi dessverre ikke skrive på nytt. Men fremtiden tilhører oss."

Stort bedre kan det vel egentlig ikke sies. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å prøve. Jeg vil bare tilføye følgende sitat, som jeg også benyttet ifm. drapet på Osama Bin Laden i mai;

"I mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy. Returning hate multiplies hate, adding deeper darkness to a night already devoid of stars. Darkness cannot drive out darkness: only light can do that. Hate cannot drive out hate: only love can do that." Martin Luther King Jr.

Dessuten: "Når vårt hat er altfor sterkt, setter det oss lavere enn den vi hater." de La Rochefoucauld

Norge er fortsatt et trygt og godt land å bo i tross alt, og verken frykten eller hatet skal få lov til å vinne denne kampen!

«Det kan være på sin plass å spørre seg hvor mye av den korte tiden en har på jorden en vil bruke på å frykte det fremmede og rase over medmennesker. Og hvor mye vil en bruke på å gjøre livet lysere for andre og bidra til at alle får det bra. La oss leve for hverandre!» Tore Eikeland (18.05.1990 - 22.07.2011)

For våre døde kamerater, ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp! Ta Utøya tilbake!
(ett bidrag til gjenoppbyggingen av Utøya kan gis til Utøyas Venner på kontonr. 9001.08.84941. Ett hvert bidrag er  kjærkomment, og vil bli satt stor pris på)
22.07.11 - Dere vil aldri bli glemt!

Jeg har prøvd i to døgn å klare å finne ord for å beskrive mine følesler og tanker omkring de grufulle hendelsen som utspant seg på Østlandet på fredag, men jeg klarer det ikke. Ord blir rett og slett fattige, og så mange har allerede sagt så mange gode og kloke ord at jeg ikke klarer å finne noe nytt å bidra med.

Mange har også trukket frem dikt og sanger som de har funnet trøst i disse tungene dagene - "Til Ungdommen", "Tyven Tyven" og "Tears in Heaven" bl.a - og alle disse uttrykker egentlig alt som er nødvendig å uttrykke.
Men etter å ha tenkt meg om, har jeg likevel kommet frem til at det kanskje fortsatt finnes en sang som jeg kan bruke til å uttrykke litt av det jeg føler. En sang som har betydd uendelig mye for meg, spesielt i tiden rundt min fars bortgang for to år siden. En sang jeg, helt urettmessig selvsagt, har sett på som "Min."

Men, omstendighetene lagt til grunn og det faktum at den kanskje passer enda bedre nå, gjør at jeg nå velger å å ta den bruk også i denne sammenhengen, og håper at det kanskje også er noen andre der ute som kan finne trøst i denne sangen.

No-one but you (Only the good die young)
Queen

A hand above the water
An angel reaching for the sky
Is it raining in heaven -
Do you want us to cry?

And everywhere the broken-hearted
On every lonely avenue
No-one could reach them
No-one but you

One by one
Only the Good die young
They're only flying too close to the sun
And life goes on -
Without you...

Another Tricky Situation
I get to drownin' in the Blues
And I find myself thinkin'
Well - what would you do?

Yes! - it was such an operation
Forever paying every due
Hell, you made a sensation
You found a way through

One by one
Only the Good die young
They're only flyin' too close to the sun
We'll remember -
Forever...

And now the party must be over
I guess we'll never understand
The sense of your leaving
Was in the way it was planned...

So we grace another table
And raise our glasses one more time
There's a face at the window
And i aint never, never saying goodbye...

One by one
Only the Good die young
They're only flyin' too close to the sun
Cryin' for nothing
Cryin' for no-one
No-one but you

Hvil i fred! Dere vil aldri bli glemt!

Så ble det altså ikke finaleplass for storfavoritten Stella Mwangi i Eurivision Song Contest 2011. Og selvsagt benytter mange muligheten til å dra opp rasismekortet - mange til og med dobbelt opp!

Er det mulig? Ikke nok med at mange fortsatt mener at Stella Mwangi ikke fikk finale fordi hun er svart, men nå bygger de til og med oppunder argumnetasjonen med å påstå at Øst-Europa ikke liker fargede, og at Stella dermed ikke kunne gå videre fra den semifianlen med flest Øst-Europeiske land i. Altså er de dobbeltrasister, og klarer det kunstykket å hetse både fargede OG Øst-eruopeere. På en gang!

Jeg slutter aldri å la meg bli forundret over hva mine landsmenn faktisk kan få seg til å gjøre - dette er egentlig en slik oppvisning i utøvelse av rasime at det bare er å ta av seg hatten, legge seg ned og bøye i støvet over prestasjonen! Men, det nekter jeg å gjøre, for noe slikt hører ikke hjemme noe sted.

Det blir jo ekstra spesielt at denne doble rasismen dukker opp akkurat i år, da selv Russland - det største og klart mektigste landet i Øst - stiller med en farget utøver! Er det ett år folk burde skjønt at rasismeargumnet faller på stengrunn så er dte jo nettopp i år. Men neida! I tillegg har visst folk helt glemt at Dave Benton, med karibisk opphav,hudfarge og utseende for øvrig, vant hele greia for Estland - et østeuropeisk land - i 2001! Det er vel kanskje det beste eksempelet på at ett slikt rasimseargumnet ikke holder vann! Likevel trekkes altså rasismekortet opp til stadighet!
Men jeg er jaggu ikke sikker jeg, på hvem som er de største rasistene - øst-europeerne eller oss nordmenn...

Neida, det er ikke flust med fargede innbyggere i de gamle Øst-blokklandene, men det skyldes vel hovedsaklig at det har vært langt mer vanlig med utvandring fra disse landene enn innvandring til! Pluss på det faktum at disse landene jo var ganske så hermetisk lukkede under Sovjet-tiden, så får man enda en - naturlig - forklaringen på det lave antallet fargedne i øst kontra i vest. Så vær så snill - tenk litt over det neste gang du føler for å bruke rasismekortet!

Personlig tror jeg det var en kombinasjon av en litt svak fremføring, litt for tidlig startnummer og den klassiske "favoritt-fella" som felte Stella i kveld (du veit, den gamle "alle andre stemmer jo garantert på henne, så da trenger jo ikke vi å stemme på henne"-greia!) Det positive er at det kanskje- men bare kanskje, er jeg redd - bidrar til å få tørket det sellvgode gliset av trynet til Per Sundnes, og at det nok vil gjøre underverker for NRK's, og dermed også "den vanlige mannen i gata"s økonomi (stikkord: lisensen.)

Når det gjelder Stella Mwangi, er hun en så god artist at hun garantert kommer sterkere tilbake på en annen arena på ett senere tidspunkt! For husk: Haba Haba Hujaza Kibaba (Små seiere fører til store)!

På gjensyn, Stella!

Så har Obama til slutt klart det Bush aldri klarte - drepe Osama bin Laden! Men så kan man jo spørre seg, for hva?

• Ikke har dette noen reell betydning for verden, annet enn en ren symbolsk betydning for amerikanernes sårede følesler.
• Ikke vil det forandre terrorsitusjonen i verden , i "beste fall" bare forskyve den litt frem i tid.
• Ikke vil det sette Al-Qaida særlig tilbake, da bin Laden neppe har vært operativ leder for organisasjonen de siste ti årene uansett. Det samme gjelder selvsagt også for terror-nettverket Taliban, som allerede har lovet hevn.
• Ikke vil det gjøre den afghanske lokalbefolkningen mer vennelig innstilit til USA og deres allierte, slik at situajsonen i landet vil bedre seg og muliggjøre uttrekning.
• Ikke vil det rettferdiggjøre det faktum at 100.000-vis av soldater har måtte bøte med livet i jakten på bin Laden, spesielt ikke siden det nå viste seg at de har jaktet på han i feil land.
• Og sist men ikke minst: Det vil så definitivt ikke blidgjøre andre islamistiske organisasjoner, som f.eks Hamas.

USA har rett og slett i dag ikke oppnådd noe annet ved å drepe bin Laden enn å kaste besin på bålet hos gamle, sovedne uvenner, og på den måten gravd seg selv - og følgelig også resten av den vestlige verden - enda lenger ned i møkka!
"Drep en fiende, skaff deg to nye i prossesen!"

Nei, det hadde nok vært mer nyttig å tatt bin Laden i live. De opplysningene og svarene han kunne gitt i fangenskap hadde nok kunne gjort mye mer for verdensfreden og krigen mot "terror" enn hans Martyr-død vil gjøre!

....Åjo, det glemte det. Det kan faktisk ha en viss reell effekt: Det kan ha skaffet Obama et forsprang i neste års valgkamp Republikanerne skal slite med å ta igjen. Om det er en positivt eller negativ effekt får være opp til hver enkelt...

Per Egil Hegge skriver i sin bok "Kunsten å skrive godt" at å begynne et skriftverk med ovenforståedne klisje er noe av det verste du kan gjøre. Men akkurat i kveld føler jeg at det er lite som passer bedre på overskrift.

Ikveld, for kun kort tid siden, vedtok Det Kongelige Norske Storting å innføre det mye omtalte Datalagringsdirektivet (fra nå av DLD), populært omtalt som "1984-direktivet" etter George Orwells bok av samme navn. Voteringen endte med 89-80 i favør innføring, hvilket innebærer at Erna Solberg tillot fem av sine undersåtter å stemme imot innføringen - nok til å markere at det var uenighet innad i partiet, men samtidig langt fra nok til å faktisk hindre innføringen.

4. april 2011 vil for alltid stå som en mørk, mørk dag i Norgeshistorien, for det ble den dagen da AP og Høyre bestemte seg for å snu opp ned på norske rettsprinsipper. Fra 1. Januar 2012 er hver og en av oss - du, jeg, han, hun, alle sammen -  å betrakte som kriminelle, og dessuten skyldige intill det motsatte er bevist. Og jaggu har de ikke flyttet bevisbyrden over fra oss til Myndighetene også, når de først var i gang. Og selv om det heter at data kun kan hentes ut etter tillatelse, kan f.eks. POT spasere rett inn i databasen å hente ut alle den informasjonen de ønsker seg når som helst - uten å behøve å spørre om lov først!

Fra nå av kan myndigheten holde oversikten over hvor du er, og hva du gjør til enhver tid. 24 timer i døgnet. Men, som  FrP-politiker Tord Lien påpekte på Twitter like etter innføringen, finnes det utrolig nok en positiv ting med nettopp det:

Minner om at det er en fordel med DLD  - hvis man våkner opp i fylla i feil bydel kan man ringe Knut Storberget å spørre hvor man er

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, altså. Jeg vil bare, for min egen del, tilføye at jeg syns man kan ringe Erna Solberg i stedet - bare sånn for å takke henne og minne henne på hvilket fint direktiv det er hun har fått innført til landet. Det samme direktivet man for øvrig har utsatt å innføre i Sverige, og som man i både Tyskland og Romania har satt til side etter at domstolene i landene har funnet DLD borgerrettmotstridig.

EUs egen datatilsynsutvalg har til og med kommet frem til at DLD i sin nåværende form er så dårlig utformet og fungerer så dårlig at det  må trekkes tilbake og/eller endres kraftig.

Sett i lys av dette er det kanskje ikke så rart at Jens og Erna fikk det bråttravelt med å få direktivet - i sin nåværedne form - innført her til lands, før de virkelige kritiske og negative rapportene fra EUs medlemsnavn virkelig slår inn over oss.

Da kan de sitte der, da, og fryde seg over at Orwells dystre fremtidsspådom ble virkeligjort, og det i ett land som liker å hevde at dets innbyggere har mest frihet i hele verden! Tillat meg å omskrive legendariske Børge Lillelien en smule for anledningen.

George Orwell, can you hear me: Your book "1984" took one hell of a beating! Your book "1984" tok one hell of a beating!

For husk det, hver gang du fra nå av gjør noe du helst kanskje ikke burde ha gjort - sender en mail du kanskje helst ikke hurde sendt, besøker en nettside du kanskje helst ikke skulle ha besøkt eller befinner deg et sted du kanskje helst ikke skulle vært:

"Storebror" ser deg - alltid!
(og det er de som bestemmer hva du ikke burde ha gjort)

Jeg sier det igjen -. "Det er en mørk og stormfull aften..." og slenger meg for øvrig på partivenninne Elin Espmark Wibes oppfordring til på Twitter (spesielt det som står i parantes);

Smil og vink til Erna Solberg og Jens Stoltenberg, dei ser deg! (Du kan eventuelt kutte ut smilet, og rekke finger i staden for)

Det er tross alt disses skyld at vi nå alle snart vil delta i en gigantisk variant av "Big Brother" - med en vesentlig forskjell; Vi slipper ikke ut av bunkeren etter 100 dager - vi er deltagere helt frem til vår død!

Så har man da altså kommet i den situasjonen at Norge har valgt en av våre flerkulturelle, nye landsmenn til å forsvare landets ære i Eurovision Song Contest (Fra nå av ESC). I ett land som Norge, hvor FrP ligger jevnt på mellom 20 og 30 % oppslutning, kan selvsagt ikke dette gå ubemerket hen. Debatten raser på ulike debattfora om hvorvidt det er "riktig" at Norge blir representert med en mørkhudet jente som synger en sang bygd på afrikanske rytmer, uten ett eneste snev av norsk tradisjon eller kultur innbakt i nummeret.

"Jeg er ikke rasist, men poenget er at Norge ikke er ett land i Afrika", leste jeg på det som kanskje er landets bruneste debattforum - Dagbladet.nos kommentarfelt (for øvrig et debattforum som ikke bør taes veldig seriøst, men dog.) Joda, vedkommedne har jo ett poeng, for Norge er jo ikke ett afrikansk land. Men hva så? Betyr det at vi ikke skal kunne slippe til representanter som ikke er blonde, ikledd bunad og gnikkedne på en hardingfele? Ikke ett vondt ord om Helene Bøksle - talentfull kvinne, bevares - men er det virkelig hennes bidrag som skal være det eneste "godkjente" representative? Afrikanere utgjør etterhvert en betydelig andel av Norges befolkning, og det er på høy tid at vi begynner å annerkjenne også deres kultur som en del av det norske fellesskapet. Å nei, det holder ikke å ha deltatt på ett av de utallige afrikanske trommekursene som oversvømmer hovedstaden og andre større byer i sommerhalvåret.

La oss nå gå igjennom de, i alle fall delvis, gyldige argumentene som blir brukt mot Stella Mwangi og "Haba Haba" , argument for argument.

1. Teksten er dårlig og infantil!

Ærlig talt, de som bruker dette argumentet kan umulig ha satt seg ned å faktisk lytte til teksten! Dette er nemlig en av de dypeste og beste tekstene jeg kan huske å ha hørt i ESC-sammenheng på årevis. Innholdsmessig er denne teksten helt på høyde med f.eks. nasjonalskatten "Itjnå som kjæm tå sæ sjøl" eller "Que sera sera", for den del. Teksten handler nemlig om at man er sin egen lykkes smed her i livet, og at man kan få til hva man måtte ønske, hvis man bare tar tiden til hjelp. Refrenget, "Haba Haba Hujaza Kibaba", betyr noe i nærheten av "Små seiere fører til store seiere."  Altså i samme gate som det kjent norske ordtaket "Mange bekker små gjør en stor å." De av dere som mener Blacksheeps tekst har mer dybde, kan kanskje tenke dere om en gang til.
Men, jeg kan likevel forstå litt av kritikk all den tid refrenget bestå av en linje som gjentas i det uendelige (spesielt siden refrenget synges så mange ganger i låta), og begge versene starter med samme linje.

2. Hun synger for dårlig til å delta i en musikkonkuranse

Først: Nå er det mange år siden ESC var en sang/musikkonkuranse. Desverre. Men når det er sagt; Joda, hun var nok den klart dårligste vokalisten av samtlige i finaleheatet, men hun prøvde i det minste. I tillegg tilhører jo sangen en sjanger hvor man ikke trenger å være verdens beste sanger for å kunne synge sangene. At de nok med fordel kunne lagt de laveste tonene i sangen litt lysere, slik at også de hadde kommet innenfor Stellas toneleie og på den måten plukket vekk småsureheten fra sangen er riktignok ett godt poeng. Men, hun kommer garantert ikke til å være den som synger surest verken under semifinalen eller finalen i ESC - det tør jeg faktisk garantere (med mindre også tyskere kjører Autotune-overkill slik russerne gjorde)!

3. De gangene Norge har hatt suksess i ESC har det vært med "norsk" musikk!

Jasså, gitt? Når da? Så vidt jeg veit har vi, i hvert fall i moderne ESC-tidsregning (dvs, etter at de innførte dagens system med semifinaler, sceneshow og hele den pakka), prøvd oss med ett "urnorskt" bidrag en gang. I 2006 sendte vi Christine Gulbrandsen til Athen med sangen "Alvedansen", en så gjennomført norsk låt som det omtrent er mulig å lage. Og her var virkelig alt på plass - en vakker, blond sangerinne, ren, hvite kjoler, fiolinister på scenen og en melodi tuftet på norsk folkemusikk. "Alvedansen" endte på 14. plass med 36 poeng i den internasjonale finalen i 2006.

Norge har som kjent tre seiere i ESC; 1985, 1995 og 2009. La oss nå se hvor norske disse bidragene er.

1985: Bobbysocks - "La det Swinge"

Sangen er en liten "Waterloo"-kloning, faktisk i så stor grad at den, da det for noen år siden ble foretatt en vitenskaplig undersøkelse over hvilke ingredienser en låt måtte ha for å kunne vinne ESC hvor "Waterloo" ble brukt som mal og regnet som "den perfekte ESC-låt", ble satt opp på 2. plass på lista - altså kun slått av malen.
ABBA lagde jo låter som strengt tatt, hvis vi plukker låtene fra hverandre, bare var godt kamuflerte svensktopp-låter, med rytmegang lånt fra dansebandene. Legg så til det faktum at Elisabeth Andreasson (som hun het da) er halvt svensk, så er det plutsleig ikke så mye "norskt" igjen med låta.

1995: Secret Garden - "Nocturne"

Rolf Løvland skriver seg inn i ESCs "Hall of Fame" som en av få personer med to låtskriver-seiere i historien da hans eget band, Secret Garden, går til topps og bryter Irlands seiersrekke i 1995. Dette gjør han med ett bidrag med fransk tittel bygd på keltisk (altså irsk) folkemusikk fremført av han selv, en irsk fiolinist, en svensk nøkkelharpist og en innleid norsk vokalist. Så veldig "norsk" er ikke denne låta heller, spesielt ikke med tanke på at den var en av fem irsk-inspirerte vinnerbidrag på rad (Irland vant i 92, 93, 94 og 96)

2009: Alexander Rybak - "Fairytale"

Nå begynner det å ligne på noe, er det nok noen som tenker. Her var det jo både fele, leikarring og en form for bunad med i bildet, og til alt overmål ligner jaggu artisten på en Ivo Cprino-dukke også! Joda, det stemmer alt dette, men låta var jo uansett ikke så norsk at det gjorde noe: Alexander Rybak, født i Minsk i det daværedne Sovjet, fremførte sin egenkomponerte låt, en melodi med solid fundament i - nei, ikke i norsk folkemusikk, men derimot i eldgammel østeuropeisk sigøyner-musikk. Hvilket jo slett ikke er så rart, hans kulturelle opphav tatt i betraktning.

Så som dere ser: Hver gang Norge har oppnådd suksess i ESC, har det vært solid utenlandsk inspirasjon og/eller bidrag med i bildet.

4. Norge må representeres av en nordmann

Hva var det vi nettopp gikk igjennom? Vi kan godt slenge på islandske Eirikur Haukssons medvirkning i Just 4 Fun, som deltok for Norge i 1991, også, bare sånn for å syneliggjøre det enda bedre.

Og dessuten: Hva er det som gjør at Stella ikke kan defineres som norsk? Sist jeg sjekket har hun norsk statborgerskap, snakker norsk flytende, og har bodd i landet siden hun var fire, altså i 20 år. Det er nøyaktig samme kvalifikasjonsgrunnlag som for Alexander Rybak, og det er en vedtatt sannhet at han er fra Nesodden.

Hvis Alexander Rybak er fra Nesodden, så er jaggu Stella Mwangi fra Eidsvoll, også! Og er Stella Mwangi fra Kenya, ja, så er Alexander Rybak fra Hviterussland. Det er ikke noe enten/eller her, bare både/og!

5. Avstemmning var fikset, det var forhåndsbestemt at Stella skulle vinne!

Ærlig talt! Hvordan skulle i så fall det ha gått til? Jeg kan være med på at media kanskje overeksponerte henne ift. de andre deltagerne, men det bygger nok først og fremst på Stellas herlige personlighet, og ikke på det faktum at hun allerede var forhåndsbestemt vinner. Eller at hun er svart afrikaner, for den del.

6. Den beste låta vant ikke!

Musikksmak er subjektivt, og personlig mener jeg heller ikke at det var årets beste bidrag som vant (det kom ikke en gang til finalen). Men, jeg mener helt ærlig at av de bidragene som kom til finalen, var det, rent ESC-taktisk sett, det klart beste bidraget som vant. Dette er klubb-musikk, som nok vil slå ann både nedover i Sør-Europa og i Øst. Og det er etter hvert blitt så mange afrikanere i europeiske land at vi ikke skal undervurdere effekten av å la de få stemme på "sin egen" musikk. Hvis Europa i Mai i tillegg fortsatt er litt i post-VMrus, og "Haba Haba" kan surfe på restene av "Waka Waka"-bølgen, tror jeg faktisk det er store sjanser for at ESC igjen arrangeres i Norge i 2012.

Men, som sagt, smak er subjektivt, og det er selvsagt lov til å mene at låta er dritt. Jeg vil bare ha meg frabedt at en slik mening bygger på rasistisk grunnlag!

Hurra for Stella Mwangi, dette er en stor seier for det flerkulturelle, likestilte Norge! Lykke til i Düsseldorf, "Haba Haba"-dansen kan bli den "Glow"!