FataMorgana

Neimen, har det vært stille på bloggen min, sier du? Frykt ikke mer, for her kommer det påfyll!

I helga hadde Nord-Trøndelag SV sitt årlige årsmøte, hvor vi så vidt begnyte å legge strategien frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For meg personlig ble årets årsmøte en politisk milepæl og foreløpig høydepunkt i karrieren.

I utgangspunktet skulle vi ikke velge ny leder i år, siden vi valgte ny i fjor og hun etter vedtekten dermed fortsatt skulle ha et år igjen. Grunnet utenforstående omstendigheter (vel, litt relaterte må man vel si at de er) hadde hun før årsmøtet imidlertid varslet om at hun kom til å gå av som leder under årsmøtet for å kunne ha mulighet til å vurderes til en annen partiorganisatorisk stilling, og dermed måtte vi likevel velge ny leder på dette årsmøtet.

Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ble både overrasket, forbauset og veldig, veldig glad over valgkomiteens innstilling til ny leder. Enstemmig innstilt (og ditto valgt) ble nemlig selveste Trond Martin Sæterhaug, 1. kandidaten vår til Stortingsvalget i fjor. Det var for meg nemlig et bevis på at jeg undervurderte komiteen kraftig, siden jeg helt ærlig, av en grunn jeg ikke helt klarer å sette finger'n på, ikke klarte å forestille meg at han ville bli innstilt. Mitt forslag til ny leder vår sågar en helt annen, nettopp fordi jeg ikke trodde det var noen vits i å foreslå Tromp (som han kalles blant venner og kollegaer). Der tok jeg sannelig sikkelig feil, gitt! Hurra!

Slik jeg ser det er dette nemlig et viktig skritt i prosessen med å bygge opp politikeren og navnet Trond Martin Sæterhaug frem mot Stortingsvalget i 2013, og dermed gjøre han såpass kjent at han da vil lykkes med å innta Løvebakken (to år som fylkestingpolitiker kommer også til å bli ett nyttig profileringssteg, samt god og viktig politisk ballast hvis han instilles og blir valgt inn.)

Men, for meg var det et valg som var nesten like viktig, om ikke viktigere. Det var valget av Internasjonalt Utvalg, gruppen som det nærmeste året skal ha hovedansvaret for Internasjonale og Utenrikspolitiske spørsmål i Nord-Trøndelag SV. Her var jeg nemlig selv innstilt som medlem, og valgkomiteens intstilling ble også her enstemming vedtatt!

Det betyr altså at jeg nå sitter på et regionalt politisk verv, og dermed på sett og vis må regnes som en regional politiker (om en i en relativt beskjeden skala) - og det bare et drøyt år etter min debut på en regional samling!

Tusen takk for tillitten, NTSV!  Jeg lover å yte mitt aller, aller beste!

3. November ble det satt i gang en storstilt kampanje mot innføringen av EU's datalagringsdirektivt, det såkalte "1984-direktivet." Blir dette direktivet innført vil det bety den største personversendringen vi nordmenn noensinne har opplevd, da den vil gi lovens håndhever fritt insyn i så å si alt hvem som helst foretar seg, og vil samtidig gi dem retten til å arrestere hvem som helst kun på bakgrunn av mistanken om at arrestanten kanskje mulignes kan være troedne til å finne på noe kriminelt en eller annen gang i fremtiden - altså vil det gi lovens menn muligheten til å benytte seg av "føre var"-prinsippet.

En underskrift til støtte for denne kampanjen vil med stor sannsynlighet være den vikitgste uunderskriften du noen gang vil gi fra deg. Ja, den er faktisk så viktig at du ikke har råd til å la være å skrive under hvis du ikke ønsker å la George Orwells dystre fremtidsvisjon få mulighet til å bli virkelighet.

Les mer om direktivet, kampanjen "Stopp Datalagringsdirektivet" og skriv under her.  Få også med deg hva min partikollegaer Bård Vegar Solhjell har skrevet om direktivet her, og Audun Lysbakken her og her.

Og i tilfelle du skulle lure - jada, det finnes også sterk motstand mot direktivet på høyresiden. Kampanjen er mao tverrpolitisk med støtte fra samtlige partier og politiske organisasjoner. Trenger du virkelig flere beviser på hvor viktig denne kampanjen er? Nei, det var det jeg trodde!

I anledning dagens høytidelige åpning av det 154. Storting presenterer jeg i dag et gjensyn med min opplevelse av åpningen i 2007. Til glede for nye lesere - og irritasjon for gamle! Innlegg opprinnelig publisert 3. oktober 2007.

Da jeg var på vei hjem fra høstutstillingen i går ca. klokken 12 hadde de faen meg sperret av halve Karl Johan, så der stod jeg da, uten å komme meg videre. I går var det nemlig offisiell åpning av Stortinget, og aldri i mine villeste fantasier hadde jeg trodd det var så mye ståk og styr rundt en formalitet.

Først så kom toget. Med tog mener jeg da samtlige norske våpengrener samt politi og HMK Garde i fullt paradeutstyr. Forsvaret, befalsskolen, KFOR-styrker, luftforsvaret, politi, sjøforsvaret og jeg veit ikke hva kom nedover Karl Johan i fullt spradebasse-utstyr. Så begynte bilene å komme. Først så kom alle ambasadørene Oslo har å  by på - hvor gjemmer alle ambasadene seg? det må jo ha vært minst 30 av dem? - så kom regjeringen, en og en, i hver sin bil. Så kom det en blankpolert svart limousin kjørende opp. Flott, tenkte jeg, nå kommer kanskje hovedpersonen selv, så de kan få åpne dette huset, og slippe oss andre hjem. Men neida, det var bare kongens hoffpersonell som kom i limo'n.

Så gikk det en liten stund, så rullet selveste A2 opp Løvebakken med Krompen og frue inni. Når de kommer i A2, skulle man jo tro at Sjefen sjøl - altså Harald, Kongen vår - kommer i gode gamle A1.

Kongen lot oss vente en stund til, og når han først kom, tror dere det var i gode, gamle A1? Åneida, kongen (og Sonja, dronningen var med, hun også) kom i A5, en Chevrolet Cabriolet. Fint skal det være. Det er tydeligvis sant da, at det er på kjøretøyet storfolk skal kjennes.

Mens alle disse ambasdørene rullet forbi, fikk jeg meg en påminnelse om at det finns mange flagg har i verden jeg ikke har peilling på hva er, selv om jeg liker å tro det motsatte.

Men er det virkelig nødvendig å lage så jævla mye stry for en formalitet uten videre funksjon? Stortinget har jo tross alt fungert i to måneder og gjennomført et valg før Kongen gadd å ta seg bryet med å åpne det...

Forøvrig hadde den lille gutten på 7-8 år ved siden av meg et jævla godt spørsmål til bestemoren sin; "Hvorfor kjører han (Kongen) bil? Det er da ikke så langt å gå fra slottet å hit. Selv jeg klarte det!"
Bra gutt, du har et godt poeng der!:P

Gud Sign Vår Konge God!

Tillegg kl. 11.05: Nobels Fredpris 2009 er tildelt President Brack Obama!? Hva pokker'n, Jagland? Så feig trodde jeg faktisk ikke du kom til å være! Men, en gang AP-er alltid AP-er, tydeligvis!  Men jeg mener fortsatt at det er alt for tidlig for Obama å bli tildelt prisen! Populismen lenge leve!  Jeg sier det på følgende måte: Hadde jeg vært medlem av årets Nobelpris-komite hadde jeg, så fremt til at det faktisk er mulig, stemt blankt, avlagt dissens mot avgjøreslen og så trukket meg i protest over tidens flaueste tildeling! Ågot Valle, vær så snill å si at du ikke var enig i dette!?

Innlegg på trykk i NA (og Adressa?) 22.09.09

 

Det har i dagene etter valget vært sterkt fokus på dagens valgordningen, og at det er et demokratisk problem at arealfaktoren, sperregrensen og styringstillegget, spesielt i år, fikk så avgjørende betydning for valget som det fikk. Jeg mener derimot at det finnes en enda større trussel mot det norske demokratiet.

For å si det enkelt: Norsk medias dekning av politikk generelt og valgkampen spesielt er/var alt for populistisk med for stort fokus på blokker og person, og for lite fokus på partiene og sakene. Dermed endte vi også opp med den laveste valgdeltagelsen på lang, lang tid, og sentrums midlertidige død. Forhåpentligvis har media lært av sine feilgrep.

Da mine politiske sympatier ligger hos et rød-grønt parti er jeg selvsagt fornøyd med den rød-grønne seieren, men jeg la likevel merke til det jeg vil kalle illevarslende signaler blant resultatene:

1) De tre partiene med statsministerkandidater var de eneste partiene med fremgang. Alle andre gikk tilbake, med unntak av SP, som maktet kunststykket å holde seg stabile.

2) Venstre har nå satt ny norsk innmeldingsrekord av angrende Venstre-sympatisører som stemte AP i frykt for at FrP skulle komme til makta.

Punkt 1 er et problem all den tid det jo egentlig ikke er statsministeren folket skal velge, men derimot tverrsnittet av befolkningen som skal representere oss i kraft av sine embeter som stortingsrepresentanter.

Punkt 2 er et problem all den tid det faktum at Venstre-velgerne sviktet partiet sitt på denne måten, nok ikke i liten grad skyldes medias dekning av valgkampen, og dermed kan vi trygt slå fast at media på den måten til en viss grad manipulerte valget, og dermed også valgresultatet. Det er en farlig tendens!

Får denne utvikling lov til å holde frem, kan vi virkelig begynne å snakke om et demokratisk problem, større enn både sperregrense, arealfaktor og alle andre valglov-bestemmelser.

Nå har altså både Svein Tore Marthinsen og Frank Aarebrot kommet med sine tallknuseranalyser om hvilken blokk som egentlig fikk flest stemmer under valget på mandag.

Jeg må si at jeg er skuffet over begges innsats. Det har ikke noe som helst med det faktum at begge kommer frem til et et borgelig stemmeflertall i folket, men derimot at ingen av de benyttede metoder er demokratisk korrekte, og dermed gir en demokratisk feil fremstilling av stemmegivningen i et demokratisk valg i et demokratisk land.

Sånn kan vi ikke ha det! Dermed har jeg nå lagt min partipolitiske tilhørighet til side, og tatt en 100% demokratisk rettferdig tallknusingsanalyse av de avgitte stemmer.

Hovedproblemet til både Aarebrot og Marthinsen er det faktum at de kun opperere med to blokker - den rød-grønne og den borgelige. Sannheten er jo at det er tre politiske blokker i Norge - den sosialistiske (AKA den rød-grønne), den borgelige og sentrumsblokken.

Dette bør taes hensyn til, og jeg har til og med godt så langt som å inkludere alle stemmer som ble avgitt på alle parti som stilte lister til valget. Skal det være demokratisk korrekt, så skal det være demokratisk korrekt.

Ifølge Aarebrot bør man i tillegg til Rødt og Norges Kommunistiske Parti, også regne med ca halvparten av Miljøpartiet De Grønnes stemmer til den rød-grønne blokken. Jeg har derimot, etter å ha studert småpartienes ideologier, funnet ut at selv om Kystpartiet er et uttalt borgelig parti, har miljøpolitikken deres så mye til felles med de rød-grønne at det vil være helt feil og si at de er 100 % borgelige. Ergo deler jeg også deres stemmer i to mellom blokkene.

Siden jeg også har med en sentrumsblokk henter jeg Venstres stemmer - ja, alle sammen - og KrFs stememr ut av de borgelige og plasserer dem i den borgelige blokken. Her får de selskap av Kristent Samlingsparti, Pensjonistpartiet, Sentrumsalliansen, Abortmotstanderne og den siste halvparten av stemmene til MDG, som etter ideologiene å dømme hører til i blokken.

I den borgelige blokken står jeg da tilbake med Høyre og FrP, som får selskap av følgende småpartier: Norsk Republikans Allianse, Tverrpolitisk Samlingsparti, Ett Skriftspråk, Sammfunnspartiet, Vigrid, NorgesPatriotene, Samtidspartiet, Det Liberale Folkeparti, Demokratene og den resterende halvparten av Kystpartiets stemmer.

Denne inndelingen gir følgende stemmegivning til blokkene:

Rødgrønn (AP, SV, SP, NKP og Rødt samt halve MDG og halve KP)
1324756 stemmer

Sentrum (Venstre, KrF, Kristent Samlingsparti, Pensjonistpartiet, Sentrumsalliansen, Abortmotstanderne og halve MDG)
274741,5 stemmer

Borgelig ( FrP, Høyre, NKA, Tverrpolitisk, Ett Skriftspråk, Sammfunnspartiet, Vigrid, NorgesPatriotene, Samtidspartiet, DLF, Demokratene og halve KP)
1080912 stemmer

Dermed er jeg - så langt - fremme til nøyaktig samme resultat som Frank Aarberot.

Men, nå er det jo en gang sånn at parteien som har sitt ideologiske utgangspunkt i Sentrum har sympatier begge veier. I miljø- , sosial-, juridisk- og forsvarspolitiske spørsmål stemmer de gjerne med Venstresiden, mens de i utdanning-, utenriks-, nærings- og finanspolitiske spørsmål gjerne stemmer med Høyresiden. Siden det selvsagt ikke vil være mulig for verken meg eller noen andre å forutsi hvordan sentrumspartiene vil stille seg i hver eneste politiske sak, vil det demokratisk mest korrekte være å dele også disse stemme i to - en halvpart til den sosialistiske Venstresiden, og en halvpart til den borgelige Høyresiden.

Dette betyr at vi legger til 137371 (avrundet) stemmer til hver av de to gjenværedne blokkene, og dremed vil vi ende opp med følgeende demokratiske fasitsvar over hvor stemmeflertallet i befolkningen ligger:

Fasit Borgelig:
1.218.283 stemmer

Fasit Rød-grønn:
1.462.127 stemmer

Siden jeg til nå er den eneste som har kommet fram til et rød-grønnt flertall, kan jeg selvsagt anklages for å ha manipulert resultatet slik at det skulle ende opp med det resulatet jeg partipolitisk ønsket meg. Vel, har jeg gjort det så må det i så fall være det at jeg delte Kystpartiets stemmer i to som gjør det. Aarebrot sier nemlig at han ville plassert hele Kystpartiet på borgelig side. Siden Aarberot uten tvil har mer erfaring enn meg i dette gamet, skal jeg la han få rett i det. Det betyr at jeg må trekke fra  4643,5 stemmer fra de rød-grønne og i stedet plassere de hos de borgelige.

Det vil gi dette resultatet:

Rød-grønt uten KP:
1.457.483,5 stemmer

Borgelig med hele KP:
1.222.926,5 stemmer

Den helt nøytrale og demokratisk korrekte analysen viser altså at stemmeflertallet i folket ligger hos de rødgrønne, og dermed er det helt korrekt at de også har mandatflertall på Stortinget og beholder Regjeringsmakten. Ønsker du likevel å dobbeltsjekke resultat finner du oversikten over antall stemmer hvert parti har fått ved å trykke på tabell her.

Da burde den saken være ute av verden!

Oppdatering: Enkelte har påpekt at jeg ikke kan gjør det på den måten, siden Venstre og KrF jo har uttalt at de gjerne vill i Regjering med Høyre. Og det er jo selvsagt et poeng, men skal du se det på den måten, må du fortsatt se tredelt, og ikke to. For da må du se på de tre Regjeringsalternativene, siden Venstre og KrF har gjort det klinkedne klart at de ikke i Regjering med Frp, og Frp har sagt at det er uaktuelt for dem å sørge for borgelig flertall ved å støtte en Regjering de ikke er en del av - dermed kan ikke de fire partiene sees på som ett på denne metoden heller:

Så hvis vi da gjør det på den måten - gjerne for meg - så ender vi opp mede følgende resultat:

AP-SV-SP: 1.132.038 stemmer

H-V-KrF: 715.271 stemmer

H-FrP: 1.076.905 stemmer

Og da ser vi at det Regjeringsalternativet som fikk flest stemmer, også er den Regjerignen som fikk (beholde) makten. Er det fortsatt noen som ikke skjønner at systemet faktisk fungerer som det skal?

Det holdt ikke for arvtakeren -  denne gangen. Bildet er lånt fra SVs arkiver.

Det gledelige valgresultatet - fortsatt rød-grønt flertall, blir markert med en viss bismak her i Nord-Trøndelag. Dette fordi jobben forble halvgjort, da vi misslyktes i å få Inge Ryans ersatter, Trond Martin Sæterhaug, inn på tinget denne gangen. Han kjempet lenge tappert mot den store Høyrebølgen, men til slutt ble bølgens for sterk å han måtte gi tapt. Dermed må i stedet Frostas innbyggere belage seg på å få en ny ordfører, siden deres nåværednme ordfører Lars Myraunet vil sette kursen mot Løvebakken for de neste fire årene.

Et godt bevis på hvorfor det gikk som det gikk med Tromp, er valgresulatet i Inge Ryans "Hjemkommune" Namskogan, der han var ordfører før han forsvant til Løvebakken for åtte år siden. Der valgte to av tre personer som ga sin stemme til SV i 2005, nå et annet parti, og bidro på den måten kraftig til SVs tilbakegang i fylket.

Vi visste det ville bli en vanskelig oppgave å skulle bygge oppunder kandidaturet til en Nord-Trøndersk SV-kandidat som ikke bærer navnet Inge Ryan, men det så svært lovende ut så sent som på lørdag. Høyres "i siste liten"-mobilisering har tydeligvis vært sterke enn vår.

De som derimot virkelig har lyktes, er SVs folk i Vest-Agder, hvis innstats lyktes i å sikre Alf Holmelid et utgjevningsmandat han ikke har vært i nærheten av tidligere i valgkampen!

Hurra! Godt Jobbet, Karen og resten av gjengen i Vest-Agder!

Personlig tror jeg rett og slett det ble for kort tid for oss å skulle bygge opp et nytt navn på, da det kun ble et kanpt år å gjøre det på. Men, med fire år til hvor Trond Martin får sjansen til å markere seg i den nord-trønderske politikse faunaen og bygge opp navnet sitt, tror jeg det bør være gode muligheter for at han blir å finne på Løvebakken fra 2013 av, så vi prøver på nytt igjen da! For Tromp er fortsatt en ung mann, og har god tid til å vente på sin sjanse!

Ellers er det en trist dag for norsk politikk, da sentrumspartienes katastrofevalg betyr at vi nå må forbrede oss på et farvel med Lars Sponheim i rikspolitikken. Selv om jeg ikke alltid er like enig med han rent politisk, har jeg den største respekt for hans ferdigheter som politiker og stor sans for han som person. Jeg innrømmer at et Storting uten Lars Sponheim definitivt er et fattigere Storting, og at politiske debatter vil bli kjedeligere uten Sponheims deltagelse og retoriske evner. At nok et høyprofilert navn i norsk politikk forsvinner ut i periferien, er heller ikke bare positivt slik jeg ser. Spesielt ikke når Erling Folkvord misslyktes med å komme tilbake på Løvebakken. Jeg hadde gjerne sett at det hadde eksistert en venstreoppsisjon til Regjerignen på Stortinget da jeg bare tror det hadde vært sunt, og i tillegg hadde den utflyttede nord-trøndere potensial til å kunne bli en av de nye store profilene på Tinget.

Takk for innsatsen, Lars. Du vil garantert bli savnet!

For å oppsummere; jeg er glad for fornøyd på landsbasis, skuffet over resultatet på fylkesplan og vedmodig over avskjeden med Lars Sponheim. Valget i år har altså vært en god miks av opp- og nedturer, følelser og engasjement for min del. Men tross alt klarte vi det viktigste - å sikre fire nye år for den rød-grønne regjeringen! Tusen takk for hjelpen, alle dere som stemte på oss!

SVs oppslutning i Overhalla, spør du? 7,2 % og kraftig tilbakegang også her, i Inge Ryans virkelige hjemkommune. Var det noen som sa at Stortingsvalg ikker er personvalg?

Så kan vi endlig krysse av 14. september på kalenderen - og i dag er dagen da det norske folk skal stime i flokk til valglokalene landte over, og sammen avgjøre hvem som skal styre landet de neste fire årene. Som en av de som håper på fortsatt rød-grønnt flertall og en ivrig demokratiforkjemper, vil jeg bare minne dere på Statsminster Jens Stoltenbergs kloke ord:

- Den største trusselen mot demokratiet (og dermed den største motstanderen i valgkampen) er ikke FrP, men derimot sofaen!

Sofapartiet er nemlig stadig landets største parti, og bidrar på den måten til at det bare så vidt faktisk er majoritetens vilje som avgjør hvem som får plass på Tinget og ikke. Valget i år er viktigere enn noen gang tidligere, da det i år i mye større grad en noen gang tidligere handler om veivalg - ønsker folket fortsatt rettferdighet, like muligheter, mindre sosiale forskjeller og en sunn miljøpolitikk, eller vil folket ha en endring mot mer konkuranse, mer privatisering, større sentralisering, mindre demokrati og rasering av velferdstjenester.

Uansett hva du ønsker - husk på at du har to valg: For ikke bare skal du bruke stemmeretten din til å si fra hvilken retning du ønsker, borgelig eller sosialistisk. Nei, du skal også bruke den for å si i fra om hva slags politikk du ønsker den styrende regjering skal føre, altså si fra om hvordan du ønsker styrkeforholdet mellom de regjerende partiene skal være. Og vil du stemme sosialistisk, så husk at ingenting kan gjøre den rødgrønne regjerignen grønnere enn et sterkt SV.

Hvilket parti du skal stemme på er ditt valg, og jeg blir ikke sint (bare veldig, veldig skuffet) hvis du ikke ønsker en fortsatt rød-grønn Regjering.  Men det jeg vil er at du kommer deg opp av sofaen og lar din stemme bli hørt - ikke la stemmeretten din forbli ubrukt - om du ikke vet hvem du skal stemme på så gå å stem blankt (ja, det er mulig) for å fortelle oss politikere at vi har gjort en for dårlig jobb med å tydeliggjøre forskjellen på partiene våre. Det viktigste er at du bruker tsemmeretten din.

For husk: Den som ikke stemmer, har heller ikke klagerett i ettertid!

VG offentliggjør i dag utdrag fra det de påstår er et hemmlig internt notat i SV som avslører hvordan vi skal "presse" AP til å si nei i oljeboringssaken. Notatet, som er skrevet av vår aldeles glimredne partisekretær Silje Schei Tveitdal, slår fast at det viktigste pressmiddlet vårt er den brede folkestøtten mot åpningen, og at vi skal bruke den for alt den er verdt. Resten av argumenten skal jeg la Kristin Halvorsen oppsummere - tross alt er det en god grunn til at hun har valgt å avslutte valgkampen nettopp der oppe:



I tillegg til dette ufravikelige kravet, mener VG at vi også vil bringe følgende nye oljepolitiske krav med oss inn i nye Regjeringsforhandlinger;

* Krav om at alle nye olje- og gassprosjekter skal forsynes med elektrisk strøm, for å få ned CO2-utslippene fra norsk sokkel.

* Flere uavhengige faginstanser skal inn i prosessene før beslutninger tas - også utenlandske, for å bryte opp makten til Oljedirektorat og Olje- og energidepartementet.

* Oljeselskaper som opererer i Norge skal pålegges å investere i ny fornybar energi.

* Og: Miljøverndepartementet skal ha siste ordet når det er snakk om å åpne nye leteområder.

Altså: Stem på Miljøet - Stem SV i morgen! Godt Valg!

1. SV er miljøpartiet

Vi sier nei til oljeboring i de sårbare havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen.
SV mener den rike oljenasjonen Norge har et spesielt ansvar for å bidra
i kampen mot klimaproblemene. Det haster med å innføre tøffe klimatiltak.
SV vil satse på fornybar energi, bygge jernbane og utvikle ny miljøteknologi.

2. SV satser på skolen

Vi vil sikre nok lærere på hver skole.
SV arbeider for en god og gratis offentlig skole, der alle elever blir sett og
hjulpet fram av gode lærere. SV vil lovfeste at det fra 1. til 4. klasse skal være
minst en lærer per femten elever. Fra 5. til 10. klasse skal det være minst
en lærer per 20 elever. Vi vil innføre makspris og kvalitetskrav i SFO og gi
gratis leksehjelp.

3. SV vil gi kvinner lønn som fortjent

Vi vil innføre en likelønnspott som sikrer høyere lønn til kvinnedominerte
yrker i offentlig sektor.
SV godtar ikke at kvinner i gjennomsnitt tjener femten prosent mindre enn
menn. Vi mener staten må bidra til å heve kvinnelønna gjennom en
likelønnspott i offentlig sektor. I tillegg vil vi bekjempe ufrivillig deltid.

4. SV kjemper mot fattigdom

Vi vil innføre nasjonale minstesatser for sosialhjelp.
SV vil gi skattelette til lavtlønte og øke skattene for dem som tjener
mest. Deler vi godene mer rettferdig, kan vi skape arbeid og velferd til alle.
Barnehager, fritidstilbud og helsetjenester skal være tilgjengelige for alle
uavhengig av størrelsen på lommeboka.

E24 har i dag lansert sin liste over de de mener er Norges 100 største ledertalenter, og vil i løpet av de kommende dagen presenter de ti øverste på denne lista før de vil avslutte med å presentere de tre de mener er de største ledertalentene under 40 år landet kan by på.

Jeg har gått igjennom lista, og har funnet mange navn jeg har nikket annerkjennede til. Bl.a er navn som Silje Larsen Borgan, Martine Aurdal, og Abid Q. Raja tilstede på lista. Jeg registerer også med glede at vår aldeles glimrende nestleder Audun Lysbakken er funnet verdig en plass på lista.

Men, til min stor forbauselse glimrer ett navn med sitt fravær: Snorre Valen, SVs 1. kandidat i Sør-Trøndelag er "Nowhere to be found" på en liste over Norges 100 største ledertalenter, og det kan, ifølge meg, ikke betraktes som noe annet enn en skandale.

Nå kan jeg selvsagt anklages for å se på Snorres lederkvaliteter gjennom tykke partikollegiale SV-brilleglass, men la oss nå se litt på kriteriene som er lagt til grunn for deltagelse på lista:

"Dette er personer som gjennom sin jobb har vist spesielle lederevner, som har nådd langt i forhold til alderen og som trolig har lysende karrierer foran seg."

"De tar på seg nye oppgaver og utfordringer hele tiden, og tør mye. De tar ansvar og leverer som regel alltid gode resultater, kanskje over det som er forventet. Som følge av det, er dette personer som hele tiden blir satt på nye prøver og som får nye utfordringer"

"På tross av den unge alderen har de gjennom flere år vist at de har tatt utfordringene, mestret dem og har stadig fått nye og store oppgaver. Gjennom sin personlighet, faglige dyktighet og lederegenskaper har de opparbeidet seg et godt omdømme og renommé."

Alt dette er selvsagte kvaliter for verdige kandidater, men det er også en meget god og treffsikker beskrivelse av Snorre. La meg oppsummere noen av hovedpunktene i Snorre Valens foreløpige karriere:

- Er av mange, i flere politiske kretser, omtalt som "en irritredne god politiker" og  et "Politisk supertalent som trolig kan nå så langt han selv vil".

- I en alder av snart 25 år er han allerede både leder av Sør-Trøndelag SV (en av partiets virkelige bastioner) og ubestridt 1. kandidat til Stortingsvalget.

- i fjor, som 23-åring, var han Daglig leder i det, desverre, kortlevde forsøket på å gjenopplive Arbeideravisa i Trondheim.

- Satt i perioden 2003-2007 både i Sør-Trøndelag fylkesting og Trondheim Byråd og var i denne perioden også leder av Utdannings- og velferdskomiteen i Sør-Trøndelag. i 2003 var Valen 19 år gammel...

Selv om jeg så hadde vært FrP-politiker hadde jeg helt klart sett at dette er en karriere som fortjener både oppmerksomhet og skryt - for dette er noe helt utenom det vanlig. Derfor er det for meg totalt ubegripelig at det ikke er funnet plass til Snorre Valen på en liste som derimot har plass til Eva Charlotte Stenseth. Spesielt med tanke på E24s uttalte ønske om å "fremheve mer ukjente talenter."

Men, jeg antar at uteblivelsen skyldes enten en ren forglemmelse eller  at Snorre pr. nå ikke er å finne i en direkte lederstilling (Selv om det å være leder for Sør-Trøndelag SV jo absolutt er en lederstilling, er det jo fortsatt bare et lokalt verv, i motsetning til f.eks. Auduns nestleder-verv, som jo gjleder for hele partiorganisasjonen), og at han dermed vil bli å finne på senere utgaver av lista. I så fall kan jeg tilgi E24. Hvis så derimot ikke er tilfelle, skjønner jeg ærlig talt ikke hva E24 driver med.

Hele listen (I alfabetisk, ikke rangert, rekkefølge) kan du for øvrig lese her



Bildet er lånt fra SVs arkiv.

PS: Audun, dette er absolutt ikke ment som en kritikk av deg - det bør absolutt være plass til dere begge på lista! No hard feelings?

Og Trond Martin, ikke et vondt om deg heller, Trøndelag er rett og slett bare bortskjemte med fantastiske, unge 1. kandidater. Du veit vi elsker deg (på en politisk måte, selvsagt)!